tirsdag 26. januar 2010

Bokanmeldelse

I anledning lanseringa av Mass Effect 2 denne uka, her følger min anmeldelse av Mass Effect: Revelation av Drew Karpyshyn.


MASS EFFECT: REVELATION


Denne boka er basert på et dataspill – og gjett om det er tydelig. Alle de mannlige karakterene er vandrende testosteronbomber og kvinnene er enten i kategorien dunder-lesbe, som Gunnery Chief Jill Dah som ”stood just over six feet three” med ”wide shoulders, (…) well-defined muscles in her arms” og en ”generally large but not ill-proportioned frame” eller vimsete-liten-pike-i-nød, som Kahlee Sanders, som sutrer og skriker seg gjennom boka, til tross for at hun godt kan finne på å grisebanke en fyr på neste side.


At boka er skrevet av en testosteronbombe, eller i det minste en som ønsker å framstå som en, er også temmelig tydelig. Det er når han får beskrive diverse fantasifulle våpen og det groteske resultatet av bruken av disse våpnene, at han er i sitt ess. Intime øyeblikk er han derimot elendig på, og her har han måttet ta i bruk samtlige actionfilm-klisjeer for å komme i havn: ”’This isn’t your fault,’ he told her, leaning in and grabbing her hand tightly. ’You didn’t help anyone bypass the base security.’ He took a breath, then spoke his next words slowly and emphatically. ’Kahlee, you are not responsible for this.’” Ouch!


Plottet i fortellingen er enkelt og karakterene støter egentlig aldri på noen hindringer. Hver gang de løper inn i en blindgate, skjer det et lite mirakel: informasjon dukker tilfeldigvis opp, de har enda et lite triks opp i ermet, skurkene viser seg å være idioter.


Den eneste karakteren som er det minste interessant er Saren Arterius, den psykopatiske, iskalde og ekstremt voldelige turianen, som jeg etter litt om og men husket var den store skurken i dataspillet. Han virker mye mer gjennomtenkt og planlagt enn de andre, som jeg mistenker er pappfigurer bare satt inn for at han skal ha noen å plage. Jeg ser ikke bort fra at dette også er meningen: Dette er Sarens historie. (Det er nok en grunn til at han har fått bildet sitt på forsiden).


All kritikk til side: Selve Mass Effect-universet er genialt. Drew Karpyshyn har skapt en uhyre interessant framstilling av framtiden vår og jeg ser fram til Mass Effect 2 med broder’n. Så da får det heller være at mister Karpyshyn slett ikke er noen forfatter.