Lisboa 12.-16. april

Så er vi tilbake fra Lisboa igjen. Jeg elsker denne byen! Det har jeg gjort helt siden jeg fløy over den for første gang i oktober 2005. Den ligner Minas Tirith der den bader i sollyset i sine pastellfarger, i hvitt og rosa og lysegul.


Belém.







Man må jo elske et land og en by hvor alle er vennlige og høflige og ligner på Rui Costa. Apropos ham, så fikk jeg endelig sett ham live da jeg opplevde min første Benfica-kamp på Estádio da Luz. 50 000 tilskuere og alle elsker ham like høyt som jeg.

Men det nærmeste jeg kom en fotballspiller var statuen av Eusébio utenfor stadion.

Drømmeanalyse, anyone?

Det hender jeg våkner av en drøm midt på natta og i halvsøvne skriver melding til meg selv på mobilen for å huske drømmen når morgenen kommer. Disse små notatene i ”drømme-dagboka” er av vekslende kvalitet, for å si det mildt. Av og til får jeg ingenting ut av dem når jeg leser dem igjen om morgenen. Natt til 16. januar har jeg for eksempel skrevet:

Tandizident... Drøm om Marco som spiser pølse. Intervju i acmilan.nos medlemsblad. Spørsmål: Har du noen tenner?

”Tandizident” er såvidt jeg vet et helt nytt ord underbevisstheten min må ha kokt i hop. Jeg har i hvert fall ikke funnet det i noen ordliste. Resten gir mening, i hvert fall sånn rent språklig sett. Men sånn som jeg kjenner gutta fra acmilan.no, tror jeg ikke de hadde stilt det spørsmålet om tennene om de virkelig hadde intervjuet Marco Materazzi (for det er nok han det er). Skjønt, det er ikke et SÅ ulogisk spørsmål å stille en fyr som ikke går av veien for litt knuffing. Men han spiste pølse, så tennene var nok intakt.

I en drømmetolkningsbok har jeg lest at å drømme om å miste tenner handler om en underbevisst frykt for å tape ansikt for andre. Dessuten har jeg lært at alle mennesker du møter i en drøm symboliserer sider ved deg selv. Altså har min indre acmilan.no-journalist et behov for å spørre min indre Marco om han har tapt ansikt. Hm... tror jeg må tenke litt mer over den der.

Noen netter senere står følgende notert på mobilen min:

Marco spiller fotballk med unge gutter. De lekeslåss. Gutt; Am I in trouble?

Selvfølgelig er du i trøbbel når du lekeslåss med Marco Materazzi, gutt! Javisst, nok en drøm om Marco. Han dukker stadig opp. Og ofte relatert til slåssing. Underbevisstheten min jobber visst på fullgir for å fordøye den fyren.

Natt til 29. mars:

Guttene ikke mammas biologiske. Donor.

Jaså, så brødrene mine er altså et resultat av en eggdonor? Interessant så logisk alt virker når man drømmer. Det topper seg likevel i meldinga jeg har notert ned natta før, natt til 28. mars:

Banan gjennom dogget vindu.

Forstå det den som kan. Det ga sikkert mening da jeg skrev det ned.