Fanatiker, jeg?

Man har beskyldt meg for å være Rui Costa-fanatiker. Jeg måtte tygge på det ordet: Fanatiker. Kunnskapsforlagets Blå fremmedordbok opplyser følgende:

fana’tiker, en, lat., fanatisk person, lidenskapelig forfekter av en sak.
fana’tisk, adj., lat., svermerisk, intolerant, som lidenskapelig forfekter et standpunkt.
fanati’sme, en, lat., lidenskapelig og ensidig, ofte intolerant meningsiver, svermeri.

Nei, nei, nei! Dette er ikke meg. Skulle dette stemme måtte Rui være det altoppslukende, eneste innholdet i livet mitt og det er han virkelig ikke. En fanatikers rom hadde vært tapetsert med bilder, jeg har ikke så mye som en eneste plakat. En fanatiker hadde holdt hus i Lisboa for å være i nærheten av ham, jeg har sett ham én gang, på to hundre meters avstand. En fanatiker hadde sendt hundrevis av fanbrev, jeg har ikke skrevet et eneste et. Jeg ble ikke engang igjen på Estádio da Luz da jeg var der, for å se om han kom. Det interesserer meg ikke. Du finner ikke meg diltende i et annet menneskes fotspor.

Mitt forhold til Rui Costa kan aldri kalles lidenskapelig i den sexrelaterte forstand. Jeg innrømmer at jeg blir het av det han gjør på banen, men ikke av ham. Kanskje av en drøm han symboliserer, men ikke av mennesket av kjøtt og blod. Jeg har overhode ikke noe ønske om å ha ham i livet mitt, som noe annet enn en fotballspiller hvis ferdigheter jeg kan glede meg over på TV. Så Rolf og Magnus og dere andre: Sorry, jeg er ingen fanatiker. Jeg er en fan:

fan [fænn], en, eng., begeistret tilhenger el. beundrer.