Dikt

Takket være et innlegg på Facebook har min gamle venn Kristoffer streifet tankene mine, og det samme har diktet jeg skrev og dedikerte til ham i garderoben på Agder Teater en desemberdag i 2001. Vi har det bedre begge to nå.



TIL KRISTOFFER

Du gjør hva du kan for å lindre min smerte
Jeg vet at du vil
meg alt bare vel

Men intet du gjør kan lette mitt hjerte
For jeg hører til
mellom helt andre fjell

Mine frender der vet
vet at enden er nær
og de trenger meg der
og jeg kan ikke svikte
-

Vi møtes igjen når tiden er inne
Da skal du befris
fra de tyngende åk

Og minnet om meg, la det aldri forsvinne
Blant hjerter av is
talte vi samme språk

Mine brødre har talt
og jeg vet jeg må gå
for de minner meg på
hva jeg ikke må miste
-

Du ser mitt tomme blikk
hver gang det møter ditt
Du vet hva dét betyr
Jeg lengter dit hvor falkene flyr

En venter meg der
Han har fylt meg med savn
og jeg hvisker hans navn
og jeg vet at han lytter
-

Du vet at jeg
har ikke lov
til å vente her