CalGleeO-øyeblikk 2

Ukas CalGleeO-øyeblikk. Mens Milan er på full fart mot scudettoseier, er flere av deres mest lojale spillere opptatt med å vurdere sin framtid i klubben, da de står uten kontrakt neste år og tilsynelatende ikke ser ut til å bli tilbudt noen heller. Denne er til dem. Til Massimo Ambrosini, Andrea Pirlo og Clarence Seedorf. Denne er til spillere som Rui Costa, Kakha Kaladze, Massimo Oddo og Marek Jankulovski, som alle ble/blir værende i Milan altfor lenge, kanskje på grunn av den samme (malplasserte?) lojaliteten til klubben og dens mildt sagt fargerike ledelse.

Sangen er "Starting Over" med Jennifer Lopez.

STARTING OVER

He's all right

He's all wrong

He's a player

He's a dog

He's my friend

He's my foe

I just can't leave him

I can't go

I got my reasons

I got my pride

I got these kids

We got these ties

Had this love

Had these dreams

Falling apart at the seams

I'm his man when we're at home

And it can't hurt if I don't know

all his secrets, all his lies

I just keep pushing 'em out my mind

I wish that everybody would stop judging

Pointing fingers its cutting

My heart is broken

And no better, feeling so bad

I gotta make decisions

I'm strong, but who'm I kidding

I'll be okay

But this love is tearing me in half

Nobody wants to be the one breaking up

I'm down on my knees and praying for this love

I'm in love

I'm still in love

I just don't think that it's enough

I can feel it getting colder

I'm afraid of starting over

He makes me feel like a child

He makes me happy when he smiles

He makes me sad

Makes me mad

I want to give him all I have

And I have tried to treat him good

Show support like I should

Did my part

He's my heart

And I've been loyal from the start

I'm his man when we're at home

And it can't hurt if I don't know

all his secrets, all his lies

I just keep pushing 'em out my mind

I wish that everybody would stop judging

Pointing fingers its cutting

My heart is broken

And no better, feeling so bad

I gotta make decisions

I'm strong, but who'm I kidding

I'll be okay

But this love is tearing me in half

Nobody wants to be the one breaking up

I'm down on my knees and praying for this love

I'm in love

I'm still in love

I just don't think that it's enough

I can feel it getting colder

I'm afraid of starting over

To save this life

we built together

we need another chance

It's like my whole life

and my existence

he holds in his hands

Nobody wants to be the one breaking up

I'm down on my knees and praying for this love

I'm in love

I'm still in love

I just don't think that it's enough

I can feel it getting colder

Time has come for starting over

Dikt VI

Mitt nyeste dikt tilknyttet "Den røde falken". På anbefaling har alle karakterene fått norrøne navn, og Jorek er tidligere kjent som Vitek.

JOREK

Hør, Falken kaller på deg nå

I kveld skal du lytte til Ham

Til skjulte ting

Han hvisker deg i øret

Bare Falken vet

Det er et lys bak fjellets topp

Du får et glimt av evighet

Av farger

skjult for dødelige

Bare Falken vet

Gråt ikke mer for tapte ting

Det er en bedre gave

den innsikt

som De Høye skjenker deg

Bare du kan se

Omfavn din skjebne, gutten min

Hva annet kan vi gjøre

enn å tålsomt

bære børen ment for oss?

Bare du kan se

Jeg tegner kart :)

Falkedalen begynner å ta form. Fint, hva? :)

CalGleeO-øyeblikk

Hva får man om man blander italiensk fotball og tv-serien Glee? CalGleeO, selvsagt :) Vet ikke med dere, men jeg finner tanken på fotballspillere som danser og synger om følelsene sine vanvittig underholdende. Så, for å dele disse tankene med dere - her er mitt første CalGleeO-øyeblikk, inspirert av ryktene om at enkelte Interspillere konspirerer mot Leonardo og at det jobbes med å hente José Mourinho tilbake.

Sangen er "Be Prepared" fra "The Lion King". Finn fram på Spotify e.l - og enjoy :)

(Mou)

I never thought the Seria A essential.

It's crude and unspeakably plain.

But maybe it has a glimmer of potential

if allied to my vision and brain?

I know that your powers of retention

are as wet as a warthog's backside.

But thick as you are, pay attention!

My words are a matter of pride.

It's clear from your vacant expressions

the lights are not all on upstairs.

But we're talking kings and successions.

Even you can't be caught unawares!

So prepare for a chance of a lifetime.

Be prepared for sensational news.

A shining new era

is tiptoeing nearer...

(Sneijder)

And where do we feature?

(Mou)

Just listen to teacher!

I know it sounds sordid

but you'll be rewarded

when at last I am given my dues,

and injustice deliciously squared.

Be prepared!

(Maicon)

Yeah, be prepared.

Yeah-heh... we'll be prepared, heh..

For what?

(Mou)

For the fall of Leonardo.

(Maicon)

Why? Is he sick?

(Mou)

No, fool -- we're gonna remove him. And Moratti too.

(Sneijder)

Great idea! Who needs a coach?

(Sneijder, and then Maicon)

No coach! No coach! la-la-la-la-laa!

(Mou)

Idiots! There will be a coach!

(Maicon)

Hey, but you said, uh...

(Mou)

I will be coach! Stick with me and you'll never go hungry again!

(Sneijder and Maicon)

Yaay! All right! Long live the coach!

(All Nerazzurri)

Long live the coach! Long live the coach!

It's great that we'll soon be connected

with a coach who'll be all-time adored.

(Mou)

Of course, quid pro quo, you're expected

to take certain duties on board.

The future is littered with prizes,

and though I'm the main addressee,

the point that I must emphasize is -

You won't get a sniff without me!

So prepare for the coup of the century!

Be prepared for the murkiest scam!

Meticulous planning,

tenacity spanning,

decades of denial

is simply why I'll

be king undisputed,

respected, saluted,

and seen for the wonder I am!

Yes, my teeth and ambitions are bared.

Be prepared!

(All)

Yes, our teeth and ambitions are bared.

Be prepared!

Bokanmeldelse

I anledning lanseringa av Mass Effect 2 denne uka, her følger min anmeldelse av Mass Effect: Revelation av Drew Karpyshyn.

MASS EFFECT: REVELATION

Denne boka er basert på et dataspill – og gjett om det er tydelig. Alle de mannlige karakterene er vandrende testosteronbomber og kvinnene er enten i kategorien dunder-lesbe, som Gunnery Chief Jill Dah som ”stood just over six feet three” med ”wide shoulders, (…) well-defined muscles in her arms” og en ”generally large but not ill-proportioned frame” eller vimsete-liten-pike-i-nød, som Kahlee Sanders, som sutrer og skriker seg gjennom boka, til tross for at hun godt kan finne på å grisebanke en fyr på neste side.

At boka er skrevet av en testosteronbombe, eller i det minste en som ønsker å framstå som en, er også temmelig tydelig. Det er når han får beskrive diverse fantasifulle våpen og det groteske resultatet av bruken av disse våpnene, at han er i sitt ess. Intime øyeblikk er han derimot elendig på, og her har han måttet ta i bruk samtlige actionfilm-klisjeer for å komme i havn: ”’This isn’t your fault,’ he told her, leaning in and grabbing her hand tightly. ’You didn’t help anyone bypass the base security.’ He took a breath, then spoke his next words slowly and emphatically. ’Kahlee, you are not responsible for this.’” Ouch!

Plottet i fortellingen er enkelt og karakterene støter egentlig aldri på noen hindringer. Hver gang de løper inn i en blindgate, skjer det et lite mirakel: informasjon dukker tilfeldigvis opp, de har enda et lite triks opp i ermet, skurkene viser seg å være idioter.

Den eneste karakteren som er det minste interessant er Saren Arterius, den psykopatiske, iskalde og ekstremt voldelige turianen, som jeg etter litt om og men husket var den store skurken i dataspillet. Han virker mye mer gjennomtenkt og planlagt enn de andre, som jeg mistenker er pappfigurer bare satt inn for at han skal ha noen å plage. Jeg ser ikke bort fra at dette også er meningen: Dette er Sarens historie. (Det er nok en grunn til at han har fått bildet sitt på forsiden).

All kritikk til side: Selve Mass Effect-universet er genialt. Drew Karpyshyn har skapt en uhyre interessant framstilling av framtiden vår og jeg ser fram til Mass Effect 2 med broder’n. Så da får det heller være at mister Karpyshyn slett ikke er noen forfatter.

Dikt V

Norrøn mytologi er en over femten år lang fascinasjon hos meg :-) All ære til mamma og pappa som gav meg min første bok om vikinger.

LOKES TALE

No når skuggar i hallen er alt eg kan sjå

då minnast eg landet eg reiste i frå

Der eg dansa i graset så våryr og vill

Eg var ung og eg visste kvar eg høyrde til

Eg kan soger om kjærleik og soger om sorg

Om eit liv her i Åsgard, i æsar si borg

Men eg veit eg er jotun i hjarte og sjel

og guden i meg har eg no slått i hel

Å, Odin, vi kan ikkje stansa det no

For eg har ein lagnad som ingen forstod

Så farvel då, min konge, min blodsbror og ven

til vi sjåast på Vigrid når ragnarok kjem

*

Ta meg heim

- til dei stader der hjartet mitt er

Der eg veit eg er bandlaus og fri

Ta meg heim

- til mi Sigyn, eg vil vera ho nær

når eg veit at mi strid er forbi

Ta meg heim -

heim til Utgard, der bølgene slår

Og der vindane baner seg veg

Og der bekkane flaumer i fjellet kvar vår

Og der frender no kallar på meg

Julesang til Eirik

Hørte Ronan Keatings "It's Only Christmas" i dag. Den fikk meg til å tenke på Eirik (RIP) og føle på sorgen over ham og min ødelagte familie. Man trenger disse små sentimentale øyeblikkene, og hadde det ikke vært for at jeg satt på trikken (med musikken i iPoden), hadde jeg nok felt noen tårer også. Gode tårer, that is :-)

Takk til Ronan Keating som gav meg dette bittersøte øyeblikket i en travel hverdag :-)

IT'S ONLY CHRISTMAS

(R. Keating / P. Barry)

Do you remember what you wished for every Christmas?

Do you say a prayer and send it on a star?

Well, maybe I’m just being over-sentimental

But now it’s Christmas

And I miss us most of all

You know, I never really took the time to thank you

I was always thinking you were here to stay

Yes, there’s something in the air that gets me crazy

’Cause now it’s Christmas

But I miss us just the same

When it’s cold I get lonely

I can’t talk, I can’t walk, I can’t breathe

Then I dream and you hold me

And the angels are singing with me

I guess it’s Christmas

When I miss us most of all

So let the snow come down and drown out all my sorrows

Maybe I can dance again with you

And as the children sing I swear I heard you whisper

That now it’s Christmas

But I miss us just the same

When it’s cold I get lonely

I can’t talk, I can’t walk, I can’t breathe

Then I dream and you hold me

And the angels are singing with me

I guess it’s Christmas

When I miss us most of all

I guess it’s Christmas

When I miss us most of all

’Cause now it’s Christmas

And I miss us most of all