Mammas kule presang fra Praha

Min fantastiske mamma har vært på ferie i Praha og tatt med verdens kuleste presang hjem til meg :-)


Jeg presenterer fra venstre: Paolo Maldini, Kaká, Dida, Alessandro Nesta og Andrea Pirlo



Bakfra:

Nå står framtida klar for meg ;-)

Apropos min sivile status. Jeg er den evig single jenta i vennegjengen. Det har jeg alltid vært. 98 prosent av tida trives jeg også med det, så dere velmenende venner der ute: Dere trenger ikke være bekymra for meg :-)

Men jeg må innrømme at jeg innimellom tenker på litt ekstra over det. På dette faktum at jeg stadig er singel, altså. "It's lonely to be free," som ABBA synger. ("But I'm not a man's toy - I'll never be!" ;-)) Og i natt drømte jeg at jeg gikk til en spåmann og spurte ham om jeg noensinne kom til å bli gift. Han så på meg og plutselig utbrøt han: "Det er for tidlig! Du skal ha en enkemann, du."

Så jeg velger å tolke denne drømmen til at jeg skal ha en "brukt" mann når tida kommer. En gang seint i 30-åra når alle barndomsvennene mine er nyskilte (eller statistisk sett halvparten av dem), DA skal jeg gifte meg ;-)

Arrester meg om jeg tar feil.

Dikt IV

Beviset på at jeg kan lage svulstige og, akk, så romantiske sangtekster :-)
Fra "Den Røde Falken".



SANGEN OM ADAN OTSCHAKOW

Glitrende som stjernene
og blåere enn blå;
slik er de vakre øynene
til Adan Otschakow.

Hver falkekvinne vet hvor hardt
hjertet hennes slår
når sommerbrisen leker med
Adans mørke hår.

Falken som ser langt og vidt
har ei hans like sett.
Så sterk, så staut; et ansikt som
Den Høyestes portrett.

Selv de vakre feer som
har skogen som sitt hjem
vet at Adan Otschakow
er vakrere enn dem.

Hver kvinne som har hørt hans sang
og sett hans ville dans,
drømmer om hans myke favn
og ønsker hun var hans.

Men inn i Adans dypeste
der slipper ingen inn.
For selv om han er god mot deg,
så flyktig er hans sinn.

Han holder deg, han kysser deg,
han kaller deg sin skatt.
Når dagen gryr er alt du har
et minne om en natt.

Men, søster, om du stadig vil:
Du lider ingen last.
Men husk at Adan Otschakow
kan aldri tjores fast.

For fuglen som er satt i bur
den synger aldri mer.
Så vi lar Adan danse nå
og sitter her og ser.

Jeg - en master

Da har jeg vært på kandidatfest og er per definisjon ikke lenger student. Det sa de på festen i hvert fall: student i går, master i dag. Merkelig, for jeg føler meg ikke som noen master. Jeg føler meg ikke noe klokere nå enn da jeg begynte på universitetet for fem år siden. Er det meninga at jeg skal det? Er det meninga at jeg skal gjøre noe stort nå? (Som dere ser på bildet under virker jeg i hvert fall opplyst).

Det ble egentlig verre da kveldens taler begynte å snakke om at vi gjennom våre vitenskapelig arbeider – med andre ord masteroppgavene våre – har bidratt til forskninga og vært med på å bringe norskfaget framover. Det lød stort og skummelt og ikke helt riktig ut. Jeg vil jo selvsagt gjerne tro at det er sant. Men sannheten er vel mer den at jeg nå står her med en master i nordisk språkvitenskap og ikke aner hva jeg skal bruke den til. Den dagen jeg så naivt trodde aldri skulle komme, har kommet, og for første gang i livet vet jeg ikke hvor veien videre går, og helt ærlig – det skremmer vettet av meg.

Bare tida vil vise om mastergraden og mine fem år på universitetet en dag vil gi meg mer enn en panisk skrekk for å stave noe feil i bloggen min (sånt er pinlig når du er språkviter). Inntil da holder jeg fast i det taleren sa om meg: Jeg er en forsker og jeg har brakt norskfaget framover. (Jeg har I HVERT FALL opplyst verden om personnavnsskikken i Kristiansand og Hamar 1850-1900).